Barn fungerer som forskere, og ikke som elever.      -Jesper Juul-

PERSEPTUELLE HJELPEMIDLER UTVIKLET

AV DR. LILLI NIELSEN PhD.

Det lille rommet

Tekst: Lilli Nielsen Phd, Danmark

 

Det lille rommet er utformet for å gi barn med langsom utvikling, vanskelige bevegelseshindringer, nedsatt syn av forskjellig årsaker og med kombinasjoner av flere funksjonshemninger muligheten til å tilegne seg romforståelse og strekke seg etter gjenstander.

 

Barn uten handikap strekker seg etter gjenstander i en alder av 3-4 måneder, mens blinde barn ofte er 10-12 måneder før de tilegner seg denne egenskapen. En del blinde barn vil da i stedet for å søke kontakt med omverden, utvikle en stereotyp motorisk oppførsel vendt mot sin egen kropp.

 

Det er derfor viktig å tilby det blinde barnet, og også andre barn, et miljø som motiverer til å strekke seg etter gjenstander så tidlig som mulig. I boken Rummet og jeg’et beskrives det konkret hvordan man innreder rommet slik at det passer for hvert enkelt barn. Veggmodulene til Det Lille Rommet bør med jevne mellomrom plasseres om og utstyres med nye gjenstander slik at barnets nysgjerrighet hele tiden utvikles.

 

For at barnet skal kunne sammenligne ulike taktile og auditive inntrykk må det finnes mange ulike gjenstander. Det er også viktig at barnet kan få tak i gjenstandene, både ved å nå dem og holde fast i dem.

 

Det Lille Rommet kan bygges i ulike størrelser og dermed tilpasses til ulike personer, også voksne. Det er ikke personens alder, men personens utviklingsnivå som er av betydning for å ha nytte av Det Lille Rommet.

 

Støttebenken

Tekst: Lilli Nielsen Phd, Danmark

 

Støttebenken består av et stålstativ med en enkel avtagbar støtteplate, som kan vinkles. Støtteplaten som barnet ligger på skal ha samme bredde som avstanden mellom barnets hofter og armhule. For barn som hardårlig eller ingen kontroll over hodet, kan støttebenken benyttes sammen med en hodestøtte

 

Støttebenken skal være så høy at det liggende barnet fritt kan røre armer og ben. Dvs. at det skal være 7-8 cm mellom barnets knær og gulvet eller resonnansplaten. Dette for at barnet ikke skal stå på knærne, men lære seg å bevege ben og armer samtidig.

 

Støttebenken brukes til de barna som har en kropp som har blitt for stor til at de i en liggende stilling skal kunne gå videre fra å vende, vri og løfte hodet til også å løfte seg opp på underarmene og hender, også å dytte og strekke seg etter leker.

 

Når den grovmotoriske utviklingen går langsommere enn kroppens vekst, blir det vanskeligere for et barn å tilegne seg de aktivitetsstadiene som fører fram til det å kunne sitte uten støtte. Barnets arm- og benbevegelser er fra begynnelsen tilfeldige og utilsiktede.

 

De lydeffektene som oppstår fra leken rundt barnet stimulerer til økt aktivitet. Dette påvirker i sin tur barnets muskeltilstand og gir etter hvert utvikling av den bevisste koordinasjonen mellom arm- og benbevegelser, som gir grunnlaget for evnen til å krabbe.

 

Barn uten handikap utvikler i mageliggende stilling evnen til og koordinert bevege armer og ben når de er 6-8 måneder gamle. Denne aktiviteten endrer etter hvert ryggradens form og styrker muskulaturen slik at barnet kan sitte oppreist uten støtte. Når barnet har lært å koordinere arm- og benbevegelser kan det monteres hjul på støttebenken slik at det blir mulig å forflytte seg med den.

 

Støttebenken leveres med støtteplate 200x490mm og 250x490mm, hodestøtte og hjul.

Ekstra tilbehør som kan søkes er støtteplate 300x490.

 

Hopsadrakt

(Holdt OPpe for Stående Aktivitet)

Tekst: Lilli Nielsen Phd, Danmark

 

Hopsadrakten er laget for å gi rullestolbrukere mulighet til å komme i oppreist stilling uten vektbelastning. Også for at de skal kunne bevege bena, eventuelt lære seg å bære sin egen vekt, lære å holde balansen i stående stilling, og muligens lære å gå. Hopsadrakten leveres med et oppheng, og om ønskelig talje og tau som skal festes i en takskinne som er forsvarlig festet i taket.

 

Takskinnen bør monteres paralellt langs en vegg. Da kan en montere ulike gjenstander og materiale på veggen som brukeren kan aktivisere seg med. Hopsadraktens tverrgående skulderstropper bør festes så nær brukerens skuldre som mulig. Hopsadraktens magebelte skal festes tett rundt brukerens hofter for å gi stabiltet. Noen trenger et ekstra brystbelte for å gi bedre støtte.

 

Etter som brukeren under daglige opphold i Hopsadrakten beveger bena og føttene mer og mer, vil etter hvert senene bak knærne bli lengre, og bena mer utstrakte. Dette må vi ta hensyn til når vi vurderer hvor høyt over gulvet han/hun skal være. For dem som ikkekan bære egen vekt begynner vi med at tærne (tåballene) så vide er nedi gulvet. Det er for å utvikle følesansen i foten.

 

For at brukeren skal finne det meningsfylt å oppholde seg i Hopsadrakten, er det helt nødvendig at han har noe å aktivisere seg med. Det må være gjenstander som motiverer til aktivitet både til hender og føtter. Aktivitetene må være tilpasset brukerens utviklingsnivå og ut i fra hans interesse. De fleste brukerne begynner med å føle med tåspissene på underlaget, eller det vi har plassert under føttene. Det materialet bør være av en slik art at det motiverer brukeren til å kjenne etter. Dette for at brukeren skal få forskjellige opplevelser med føttene sine og som han/hun kan sammenligne.

 

Noen få brukere føler stramming eller ømhet i skrittet i begynnelsen, de er ikke vant til at tyngden av egen kropp presses mot Hopsadraktens skritt del. Hvis det er ubehagelig kan en legge litt polstring i form av noe bløtt i skrittet, dette vil som regel gå over når en har brukt Hopsadrakten en tid.

 

Når brukeren etter en tids bruk av Hopsadrakten begynner å støtte seg på et ben av gangen, kan en senke brukeren 2-3 cm slik at han kan presse med flat fot mot underlaget og begynne å bevege ankelleddet. Men Hopsadrakten skal fortsatt være festet så høyt at brukeren ikke har full vektbæring. Brukere som er spastisk i armer og ben vil ha gode muligheter til å motarbeide de spastiske reaksjonene og få bedre kontroll med egen kropp når de er i Hopsadrakten.

 

 

Str. 1 Skritt/brystben 30 cm (25-35) Hofte Ca. 25 cm (20-30 cm)

Str. 2 Skritt/brystben 40 m (35-45) Hofte Ca. 35 cm (30-40 cm)

Str. 3 Skritt/brystben 50 cm (45-55) Hofte Ca. 45 cm (40-50 cm)

 

NB! Oppheng for hopsadrakt

En original hopsadrakt henges opp i en takskinne med et taljeoppheng. Det brukes for å heve og senke personen i forhold til underlaget. Under bena kan man velge å plassere en fjærplate, esseff. Den må personen aktivt tråkke ned på for å få respons. Personen selv må sette i gang en bevegelse i drakten. En original hopsadrakt leveres IKKE med strikkoppheng, da det ikke fremmer optimal læring av benbevegelser, stå- og gåbevegelser.

 

 

SPG-brett

(Skrape- Plasserings- og Gripebrett)

Tekst: Lilli Nielsen Phd, Danmark

 

Prinsippet Skrape-, Plasserings- og Gripebrettet (SPG-brettet) er et perseptuelt hjelpemiddel som er konstruert for å imøtekomme elevens utviklingsbehov fra et nivå der han er i stand til å bruke fingrene til å skrape, til et nivå der han er i stand til å gripe pg manipulere gjenstander. SPG-brettet legger forholdene til rette for at eleven skal lære hvor materialene han har arbeidet med er plassert, og gir derfor eleven optimal anledning til å gjenta aktiviteter på de ulike aktivitetsnivåene. Repetisjon er nødvendig for å etablere minne, som igjen er forutsetning for kognitiv utvikling.

 

Beskrivelse av SPG-brettet:

 

SPG-brettet er en tavle med spor og 36 firkanter. 12 av firkantene er grønne, 12 er turkise og 12 er blå. Størrelsen på firkantene gjør det lett å feste ulike gjenstander til dem, slik at SPG-brettet lett kan omfigureres i tråd med elevens behov og ferdigheter. Dr.Nielsen har tilføyd ytterligere forbedringer utover denne modulariseringen. Tankegangen bak de tre fargene er å skille mellom tre viktige motoriske utviklingsnivå for hånd og fingre.

Nivå 1: Skrape

 

På dette nivået forekommer det fingeraktivitet, men tommelen er enda ikke involvert i bevisste gripebevegelser. Lave gjenstander med stofflig tekstur festes til de grønne firkantene slik at eleven oppmuntres til å skrape. (Elevene liker vanligvis ikke sandpapir. De foretrekker å skrape på stoff som har en annerledes tekstur enn for eksempel stoff og hår som eleven vanligvis er kjent med.)

Nivå 2: Gripe og slippe

 

Fingrene kan lukke seg rundt en gjenstand og eleven vil stadig oftere utføre en gripebevegelse. På dette nivået festes gjenstandene ved hjelp av stram strikk, slik at de hele tiden blir liggende tett inntil SPG-brettet. Det er de turkise firkantene som brukes på dette nivået, der fingrene lukker seg rundt en gjenstand.

Nivå 3: Gripe og manipulere

 

På dette nivået festes gjenstandene med løs strikk, slik at de kan strekkes fra 15-30 cm. På denne måten kan eleven gripe og fingre med interessante gjenstander. Det er de blå firkantene som brukes på dette nivået, der gripe- og slippebevegelsen utvikles videre og gir eleven evne til å gripe og manipulere – på samme måte som på et posisjonsbrett slik dette er forklart og vist i bøkene ”Tidlig læring” og ”Rommet og jeg’et”. De ulike fargene på forkantene kan også gjøre det lettere å se gjenstandene for elever med nedsatt synsevne.

Feste gjenstandene:

 

Fest gjenstandene til firkantene som passer til det aktuelle nivået ved å tre strikk (anbefalt bredde 0,5 cm) gjennom hullene i hver av firkantene. Det er best å knyte knuter på oversiden av firkanten, fordi baksiden av firkantene ikke vil gi særlig stor klaring til glidebevegelsen. Ikke legg strikken i løkke rundt sidene på firkanten. Skrapegjenstander kan også festes med popnagler, men da trenger du et bor for å fjerne dem igjen.

Plassere gjenstander:

 

Trykk låseknappen ned og plasser firkantene forsiktig i sporene. Plasser dem på SPG-brettet slik at firkantene som inneholder gjenstander ligger like ved elevens hender (innenfor persepsjonsfeltet), eller like utenfor elevens rekkevidde. Eleven kan starte med enten samtlige eller de fleste firkantene fra nivå 1, deretter blande inn firkanter fra nivå 2, og så gå videre til nivå 3. Brettene i disse eksemplene er montert på grunnlag av de prinsippene Dr. Lilli Nielsen presenterer i bøkene ”Tidlig Læring” og ”Rommet og jeg’et”. Legg merke til den parvise monteringen av gjenstander som ligner på hverandre, men som likevel er forskjellige, slik at eleven vil kunne tilegne seg mer informasjon med å sammenligne.

 

Når du er nysgjerrig, finner du massevis av interessante ting å gjøre.

                                                                 -Walt Disney-

Lilli's kvadrat hengekøye

Tekst: Lilli Nielsen Phd Danmark

 

Lillis kvadrat hengekøye er for brukere i alle aldre. Barn som ikke har lært å krabbe og sitte, kan ligge i den for å øve opp styrken i ben og ankler (red.anm. med å sparke til Esseff på vegg). Barn som kan sitte, men som ønsker seg å lære å gå, kan sitte i hengekøyen, med 4 esseffer på gulvet og en resonnansplate liggende oppå. Dette gir mulighet for varierte benbevegelser og økt muskelstyrke i bena. Med esseffen montert på vegg er det viktig å ha et tau fra hengekøye til vegg for å sikre at hengekøyen ikke snurrer. Barnet får da muligheten til å repetere aktiviteten. Sammen med andre hjelpemidler vil Lillis kvadrat hengekøye gi brukerne mange utfordringer for videre utvikling.

Esseff

Tekst: Lilli Nielsen Phd, Danmark

 

Esseffen er hovedsaklig utviklet for å inspirere barn med handikap til å røre på bena og gi dem mulighet til å øke muskelstyrken i bena. Den kan brukes med fire eller seks spiraler alt etter som hvor elastisk den skal være.

 

Esseffen er laget av to lakkerte plater og seks kraftige spiraler som monteres mellom platene. Esseffen kan stå på gulvet eller henges opp på vegg.

 

Esseffen kan også plasseres under hendene mens barnet ligger på støttebenken, og inspirere barnet til å banke eller trykke på den.

 

Den kan brukes til å sparke på når barnet ligger på ryggen, ligger over støttebenken, sitter i en stol eller i hengekøyen.

 

Videre kan Esseffen brukes til å ligge på mage over, til å sitte på, til å stå på, til å hoppe på, som et bord eller hva som helst en kan finne på.

 

På Esseffens overside kan en feste ulike materialer med taktile og/eller auditive kvaliteter som motiverer barnet til å undersøke med bena, og slik begynne å lære seg flere ben- og fotbevegelser.

 

Størrelsen er 500x400 mm, høyden 215 mm

 

Aktivitetsbelte

Tekst: Lilli Nielsen Phd, Danmark

 

Aktivitetsbeltet er laget til elever som har vansker med å komme i gang med å bruke hendene i kroppens midtlinje, og for å gi elever noe å holde på med ved bilkjøring og i ventesituasjoner. Aktivitetsbeltet er utformet slik at det kan tilpasses i størrelse og derfor sitte stramt rundt elevens brystkasse både med og uten ytterklær.

 

Aktivitetsbeltet kan brukes av elever som ligger på ryggen, sitter i rullestol eller i bil/drosje eller er stående eller gående. Hvis aktivitetsbeltet er utstyrt med gjenstander som passer til elevens finmotoriske og kognitive utviklingsnivå, vil eleven gradvis venne seg til å være aktiv med gjenstandene i stedet for å sitte passivt.

Aktivitetsbeltet produseres i 3 størrelser:

 

    Str. 1 med en omkrets på 44-56 cm

    Str. 2 med en omkrets på 58-73 cm

    Str. 3 med en omkrets på 68-83 cm

 

Valg av utstyr til aktivitetsbeltet

Gjenstander kan enten settes fast til vesten med borrelås eller bindes til stroppene. Det anbefales at snorene ikke er lengre enn at eleven kan flytte gjenstanden fra hånd til hånd, opp til munnen eller ned mot en bordplate foran eleven.

 

At gjenstandene skal velges ut i fra elevens utviklingsmessige nivå betyr at en elev, som ennå ikke kan gripe, bør ha gjenstander som gir auditive (hørsel) og taktile (føle) opplevelser når eleven slår mot dem. Hvis disse tingene er gripbare for eleven, det vil si passer til størrelsen på elevens hånd, er det gode muligheter for at eleven vil lære seg å gripe. Når eleven er nybegynner med hensyn til å gripe, vil han/hun være på gripe/slippenivå, og trenger derfor gjenstander som er festet til hempene. Dermed får eleven ikke bare mulighet til å gripe og slippe men også å gjenta handlingen og derved utvikle hukommelse om det han/hun nettopp har gjort. Å bygge opp hukommelse er nødvendig for den kognitive utviklingen.

 

Hvis eleven er på det utviklingstrinnet hvor alt skal skilles fra hverandre, vil gjenstander som kan skilles fra hverandre dekke elevens behov men også invitere/motivere eleven til å sette gjenstandene sammen igjen.

 

MultiFunksjonelt AktivitetsBord (MFAB)

Design og tekst: Lilli Nielsen, Phd, Danmark.

 

Formål – Funksjon – Utbytte

 

MFAB er designet for å gi eleven (barn eller voksen) mulighet til å utføre mange varierte kognitive aktiviteter enten sittende på gulvet eller på en stol eller i en rullestol.

 

MFAB er designet og produsert så det kan justeres i ulik høyde fra å være så lavt at det passer for en elev som sitter på gulvet, til å være så høyt at det passer for en elev som sitter i en rullestol i voksenstørrelse.

Den delen av MFAB som fungerer som bordplate er delt i tre utskiftbare deler. MFAB leveres med 6 bordplater, tre med nedfelte plastikkbeholdere, en med borrelås på den ene siden og en plastbalje på den andre siden, en dekket av en metallplate på den ene siden og finèr på den andre, samt en med hull i slik at gjenstander kan bindes fast til den. Fordi hver bordplate kan skiftes ut, kan eleven få en bordplate som passer best for den aktuelle aktiviteten.

 

Til den bakerste kanten av bordet er det hengslet en del som enten kan fungere som en utvidelse av bordplaten med tre beholdere, eller den kan dreies opp i loddrett stilling og dermed fungere som tre sidestilte hyller. Disse beholderne kan brukes til å lagre supplerende materialer eller som beholdere ting kan skubbes ned i, plasseres i og gjenfinnes. Når de tre beholderne er loddrett stilt kan de fungere som hyller til lagring eller til funksjonen ”å sette ting på plass”.

 

MFAB er et godt proposjonert bord, som gir eleven mulighet til å bruke hele sin rekkevidde som et perseptuelt område. MFAB gir også mulighet for fleksibilitet med hensyn til å arrangere læringsmiljø. Alt etter hva den ansvarlige voksne har plassert på bordplater og i beholdere eller på hyller, kan eleven selv velge de gjenstandene eller materialene som skal inngå i hans/hennes lek eller aktivitet. Mobile elever, som selv kan samle sammen materialene som brukes i en bestemt aktivitet, kan sette disse i et system han eller hun selv synes er best.

 

Både de forskjellige bordplatene og hyllen gjør det mulig å arrangere et rikholdig utstyrt perseptuelt felt, som kan øke elevens spatiale persepsjon (romforståelse). Noen av bordplatene er spesielt brukbare for flytende materialer, slik at MFAB også kan brukes til å leke med vann, maling, yoghurt etc.

 

Den elevens om er utviklet til det nivået hvor han eller hun eksperimenterer med å legge gjenstander på bestemte steder, er en elev som har bruk for å øve seg i å plassere ting på bestemte steder innenfor rekkevidde i forhold til sin egen kropp, ved siden av seg, foran seg, bak seg, tett ved seg, i ulike beholdere og senere plassere til i forhold til hverandre, på en rekke, tett ved siden av hverandre, oppå hverandre, under noe, i et farge mønster etc. MFAB kan oppfylle disse behovene.

 

Når eleven går fra eller flyttes fra MFAB, enten fordi det er spisetid, tid for å gå hjem eller forlater bordet av en annen årsak, bør den ansatte (lærer, assistent, foreldre) unngå å endre på den komposisjon eller kreasjon som eleven har laget. Dermed får eleven en mulighet til å vende tilbake til noe han eller hun har laget selv, kjenne igjen gjenstandenes plassering i forhold til hverandre, samt lære seg at gjenstander eksisterer selv om man beveger seg vekk fra dem, snur ryggen til dem, spiser eller sover, og at de fins der hvor man selv har plassert de. Dette gir også eleven mulighet til å endre på ”produktet” sitt som en kunstmaler eller forfatter som ikke begynner på nytt hver dag, men vender tilbake til det uferdige maleriet eller forfatteren til den uferdige artikkelen, læreboken eller romanen. Kunstmaleren vil se på maleriet sitt, rette litt her og der, føye til en farge eller figur. Forfatteren vil lese den han har skrevet, rette og føye til inntil han er fornøyd med verket sitt. Først da er han klar til å legge det vekk og begynne på et nytt verk. Hvis den ansatte eller et familiemedlem alltid rydder opp, blir det umulig for eleven å pynte på verket sitt. Bare ved å kunne fortsette på verket sitt vil eleven komme til å erfare produktet sitt som noe verdifullt, noe som blir så ”ferdig” for ham, at han vil legge alle gjenstandene vekk og begynne på nytt. ”Ja men, skal ikke eleven lære å rydde?” Jo, men det vil han nettopp bli motivert for ved at det blir meningsfullt for han å kunne finne en bestemt ting som kan brukes til en ny konstruksjon.

 

Regelmessig bruk av MFAB vil

 

Fremme elevens kreative evner

Øke elevens objektbegrep

Øke elevens kjennskap til hvilke gjenstander som kan skilles ad, stables og settes sammen

Gi mulighet for å bli kjent med mange forskjellige materialer

Gjøre det lettere å lære å lege konstruktivt

Øke evnen til å løse problemer

 

Når MFAB er utstyrt i forhold til elevens utviklingsnivå, vil det virke fremmende på elevens sammenligning av gjenstander og resultater av aktiviteter. Dermed vil MFAB virke fremmende for etablering av hukommelse og på evnen til dette med å løse problemer. Å plassere gjenstander på bestemte steder hører til blant de handlingene som fører til tilegnelse av romforståelse og til å forstå gjenstandenes avstandsmessige forhold til en selv og i forhold til hverandre. Evnene til å være bevisst overfor opplevelser skjer ved at hjernen hele tiden får noe å bearbeide. Omgivelsene må derfor hele tiden gi mulighet for å oppfatte nye detaljer, slik at aktiviteten hele tiden er bevisstvekkende eller bevisstutvidende. Hvis miljøet er ensformig og uten de nødvendige utfordringer blir aktiviteten automatisk, bevissthetsnivået faller, og læringen blir minimal. MFAB gir mulighet for å gi eleven mange av de varierte læringsmiljøene som er nødvendig for læring.

 

Resonnansplate

Tekst: Anne Grete Lund

 

 

La eleven ligge eller sitte på den med ulike gjenstander oppå. Konstruksjonen av den gjør at den isolerer bedre mot kalde gulv enn gymmatte. Den gjør det også lettere for barnet eller den voksne å forflytte seg fordi den gir mindre friksjon enn gulvbelegg eller gymmatte. Barn eller voksne med liten egenaktivitet får redusert fare for trykksår siden underlaget fjærer og skaper små mikrobevegelser for kroppen. Sparker eller dunker barnet med armer eller ben gir det ekstra sterk respons og vibrasjon fra underlaget. Skubber barnet til baller triller de tilbake på midten av platen. Den kan også brukes under Det Lille Rommet, Støttebenk, eller bli snudd opp-ned oppe på fire Esseffer for fjærende underlag i Hopsadrakt eller når en sitter i Lilli`s kvadrat hengekøye.

 

Lages på mål:

Barn 120 x 120 cm

Voksne 150 x 150 cm

 

4 mm kryssfinèr med list langs kanten hele veien rundt som er 2x2 cm.

 

NB! Ikke lag kryss med lister under platen, da mister den fjærende funksjon.